«

»

Forståelsen av Russland

Putin

Putin

For å forstå krisen i Ukraina forsøker jeg å tenke på hvordan Russere ser seg selv og hvilke verdensbilde de har.

For å ta litt historie. Gamle Sovjetunionen var en supermakt. Den kalde krigen som var i forlengelsen av den 2 verdenskrig en slags stilling der to verdener med forskjellig ideologi og forskjellig oppbygging av statsapparatet holdt hverandre i sjakk. Sovjetunionen og Warszawapakten går i oppløsing på begynnelsen av 1990 tallet. Årsaken til Sovjetunionens oppløsing er i første rekke at landet er i økonomisk ruion og at den bølge av Warszawapakt land krever mer frihet. Polen var der denne bølgen begynte og på mange måter slutter den kalde krigen ved Berlin Murens fall 9 november 1989. Sovjetunionen ble oppløst i 1991.

Russland har siden oppløsingen av gamle Sovjetunionen og Warszawapakten vært i stadig konflikter med andre land. Listen er slik:

1992 Moldova
1994 Tsjetsjenia
1999 Tsjetsjenia
2008 Georgia
2014 Ukraina


Egentlig var oppløsingen av gamle Sovjetunionen ydmykende for Russland og for russere. Det har egentlig mange paralleller til Tysklands ydmykende tap under 1 verdenskrig og Tyskernes trang for gjenreising av nasjonens ære. Tyskerne søkte etter en sterk leder. En som kunne gjenreise æren. Det samme gjør egentlig russerne, den sterke mannen for dem er Vladimir Putin. Russland var den sterkeste av republikkene under det gamle Sovjetunionen, et imperium som ble oppløst over kort tid og der en del av dette imperiums base forsvant til fienden, vest Europa og NATO.

Russland etter Sovjetunionens fall var et sørgelig kapittel. Sosial nød. Mangel på mat, klær og aller mest arbeid. En nød så sterk at flere kvinner reiste fra Russland kun for å selge kroppen sin i et siste desperat forsøk på å få mat på bordet til familien. Vi hadde dem i Norge også, spesielt i Finnmark der kvinner fra Murmansk reiste med buss i helgene for å tjene litt penger til familien hjemme. Russland fikk noe hjelp økonomisk, innsamlinger til Russland ble startet og landet mottok økonomisk hjelp blant annet fra Norge.

Men så kommer dette med det psykologiske inn. Tenk hva det gjør for et folk som tross kommunistregimets mange svakheter levde et OK liv i mange år. De fikk tilfredsstilt sine primærbehov, det var det viktigste. Hvordan er det for et folk å oppleve den nøden og tenke tilbake på tiden som var. Det er lett å glemme alt som ikke var så bra, primærbehovene ble dekket, noe som ikke var tilfelle i tiden like etter Sovjets oppløsing.

Her kommer drømmen om å gjenreise det som en gang var. Tross sine feil, det gamle Sovjetiske imperium. Putin var en mann som pekte seg ut. Gammel KGB mann som han var repesenterte han noe av det folket langt inne i sin skjel savnet. Den gang Russland var et imperium og en stormakt. Den gang Sovjets innflytelse var stor, den gang imperiet kunne holde USA og vest Europa i sjakk.

Russland har ikke de samme demokratiske tradisjonene som vi har. De har heller ikke det samme forholdet til fri presse. I Russisk tankegang som for en stor del ble innprentet under den kalde krigen er vest europa restene av facismen og nazismen. Tyskland er for mange russere fremdeles et land med nazistiske trekk. Det russiske folks skepsiss til vest europa og USA må ses i lys av dette. På samme måte som vi har et bilde av kommunismen i gamle Sovjetunionen som var med på å forme også vårt fiendebilde under den kalde krigen.

Tenk et land og et folk som dette bildet av vest europa og USA. Tenk at denne fienden tar opp i seg områder som tidligere var Sovjets teritorie og Sovjets allierte. Tenk hva det gjør med drømmen om å gjennreise sitt imperium. Folkets mann Putin har vist seg å innfri forventningene. Listen over områder som er okkupert av Russland eller områder der det er en slags frosset tilstand begynner å bli lang. Det siste ekesmpelet ser ut til å være Donbas i øst Ukraina.

Facebook