«

»

Frykt og terror

Fra valglokale i Øst Ukraina, med soldater som passer på.

Fra valglokale i Øst Ukraina, med soldater som passer på.

Jeg synes det er på sin plass å stille et spørsmål til de i Norge som støtter separatistene i Lugansk og Donetsk. Spørsmålet mitt er hvilke samfunn dere egentlig ønsker? Øsnker dere et totalitært samfunn eller et samfunn bygget på demokrati, rettsikkerhet og trygghet? Derfor vil jeg i denne bloggen forsøke å se litt på hvilke styre Sepratistene egentlig står for.

Det er avholdt to valg i både Donetsk og Lugansk. Det første valget var om områdene skulle bli egene land løsrevet fra Ukraina, det andre valget i November 2014 var valg til et slags parlament. Begge disse valgene foregikk totalt uten observatører og ble avholdt med en form som gjør valgene usmakelige. Under det første valget der spørsmålet var løsrivelse fra resten av Ukraina ble det funne tusenvis av forhåndstrykte stemmesedler i forkant av valget. Valgene ble også gjennomført på en måte som det var lett å sjekke hvem som stemte hva, blandt annet med bevepnede vakter i stemmelokalene.

I Norge er det slik at det heldigvis ikke er så mange som støtter sepratistene. Vi finner en liten gruppe plassert i det politiske kartet helt ute til venstre og helt ute på høyre side i det politiske kartet. Disse sidene er ikke direkte kjent for sin kjærlighet for demokrati og parlamentarisme. Stater som bygger sin makt på frykt og terror har disse kreftene i Norge støttet tidligere også, det er nok å tenke på hvilke forherligese noen så i Pol Pot og Kambodsja i en ikke så alt for fjern fortid.

Pol Pots Kambodsja og separatistene øst i Ukraina bygger sin makt på samme prinsipp. Frykt, terror og Kalasjnikov.

Ukraina er villig til å innføre økt indre selvstyre for disse områdene av Ukraina. Dette ser ikke ut til å være nok for sepratistene som ser ut til å kun vil godta full løsrivelse fra Ukraina. Godt hjulpet av Russiske våpen og russiske soldater klarer sepratistene å holde på makten i et område av Donetsk og Lugansk.

Jeg er klar over at Ukrainske politikere opp gjennom historien har blandet egne økonomiske interesser med politisk makt. Dette var noe av det Maidan opprøret vinteren 2013-2014 handlet om. Et folkelig krav om å få vekk korrupsjonen i et samfunn som preges av dette i alle ledd. Ukrainas nye ledelse er i ferd med å innføre lover og tiltak som skal være med å bekjempe korrupsjonen i landet, dette er en nødvendighet for å komme videre.

Separatistene benytter seg av våpen for å få makt, innflytelse og personlig økonomisk gevinst.

Vi har sett et helt nytt rettsprinsipp i de seperatist kontrollerte områdene av Ukraina. Såkalte folkedomstoler som avsier dom etter mildt sagt heller tvilsomme rettssaker, der den annklagede stiller uten advokat og der hele saken blir fort avgjort. Vi leser blandt annet om en slik sak for folkedomstolen i byen Altsjersk der to menn ble dømt til døden ved håndsoppreking blandt de tilstedeværende. Angivelig ble de dømt for pedofili og voldtekt. Rettsaker som denne er sterkt fordømt av menneskerettighets organsisasjoner. En rettferdig rettergang har alle krav på, også pedofile og voldtektsforbrytere. Hør Sveriges Radio om dette

Prinsippet om at alle mennesker har rett på forsvarer og en rettferdig rettergang må være et absolutt krav til enhver stat.

Disse folkedomstolene minner aller mest om paraleller i historien vi kjenner der folket har tatt loven i egne hender. I fredsdagene 1945 tok vi i Norge loven i egne hender og straffet norske jenter som hadde hatt et forhold til Tyskere under krigen. Vi klippet håret av dem for å synliggjør ovenfor omverden hvilke jenter dette var. I vinter ble en Afghansk kvinne drept i Kabul fordi folket mente hun hadde brendt koranen. I ettertid viser det seg at annklagene var gale, hun hadde ikke brendt koranen, men folkets domstol på gata hadde talt. Hun ble brutalt drept.

En støtte til separatistene er også en støtte til et samfunn uten rettsikkerhet. Folkets rop på hevn er ikke det et rettssamfunn er bygget på.

De samme kreftene som kritiserer USAs innblanding i andre lands indre anliggende, lukker øynene og aksepterer Russlands støtte til sepratistene i Øst Ukraina. Jeg finner dette svært merkelig. Er det slik at Russland har større rett å blande seg inn i og faktisk ta biter fra andre land enn det USA har? USAs rolle i Afghanistan, Iraq og tidligere også i Vietnam kan i høgste grad krittiseres. Det er jeg helt enig i, men USA har faktisk aldri tatt en bit fra et annet land slik Russland har gjort med Ukraina da de tok Krim halvøya, eller med Moldova og Georgia der de har forsynt seg med områder på samme måte som de nå forsøker å forsyne seg av Øst Ukraina. De Russisk støttede autonomi i Georgia (Sør Ossetia og Abkhasia) og Moldova (Transnistria) er i praksis områder i disse landene styrt fult og helt av Russland. Jeg har ikke hørt et fnugg av kritikk mot Russland for disse forholdene fra de samme gruppene.

Facebook