«

»

Russernes situasjon

Mange har hevdet og hevder at Ukraina er et splittet samfunn der den Russiske delen av befolkningen eller rettere sagt de som føler seg som Russere er diskriminert. Andre avviser en slik påstand.

For å finne mer ut av dette så jeg litt på landinfo og hva de skriver om dette. Landinfo ble opprettet 1. januar 2005. I medhold av St. melding 21 (2003-2004) om styringsfoholdet på utenlandsfeltet ble det vedtatt å opprette en felles landkunnskapsenhet som erstattet den tidligere ordningen med landrådgivere både i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE).

I innledningen skriver Landinfo blant annet:

«Den store konflikten i Ukraina, som i dag utspiller seg i de østlige områdene, er ikke først og fremst en etnisk konflikt. Konflikten ser heller ikke ut til å ha påvirket forholdet mellom de etniske gruppene i særlig grad.»

Om forholdet mellom de etniske gruppene skriver Landinfo blant annet:

«De fleste kilder synes å mene at de interetniske forholdene i Ukraina generelt er gode, men at det finnes enkelttilfeller av blant annet diskriminering, trakassering og vold som rammer spesielt utvalgte grupper. OSSE (OSCE 2014, s. 82) hevder at Ukraina på mange måter er et splittet samfunn, der politiske, geografiske, etniske, språklige og kulturelle skillelinjer er sammenfallende. Disse skillene kom til overflaten på midten av 1990-tallet, og alle valg siden 2004 har tydeliggjort dem. Men selv om etniske forhold altså er en av flere faktorer som bidrar til skillelinjene, har Ukraina aldri hatt store etniske motsetninger. OSSE (OSCE 2014, s. 83) skriver at Ukraina aldri har hatt etniske spenninger av en slik art at etniske russere og etniske ukrainere har blitt satt opp mot hverandre.»

Videre heter det:

Det svenske utenriksdepartementet (Utrikesdepartementet 2012) hevder det ofte blir framsatt påstander om at de etniske russerne og de russisk-talende ukrainerne blir utsatt  for
diskriminering, blant annet innen utdanningsvesenet. Men påstandene har som regel politiske overtoner. Det russiske språket har styrket seg gjennom aktive politiske tiltak i
utdanningssystemet og gjennom en mer liberal lov for mediene, ifølge det svenske utenriksdepartementet (2012).

I avsnittet som omhandler det Russiske språket blir det blant annet gått gjennom den språkreformen som ble innført av Viktor Yanukovych i 2012. Dette var en reform som var svært omstridd og splittet Ukraina. Landinfo skriver blant annet dette:

Europarådets Venezia-kommisjon (Council of Europe Venice Commission 2011) var sterkt kritiske til den nye loven. OSSEs
høykommissær for nasjonale minoriteter beskrev situasjonen med den nye loven som dypt splittende for det ukrainske samfunnet. Det russiske språket ble favorisert, og incentivene for å lære og å bruke ukrainsk i store deler av landet, ble fjernet. Dette kunne potensielt undergrave Ukrainas enhet og integritet, ifølge OSSE (OSCE HCNM 2012).

Om bruken av Russisk og Ukrainsk i aviser, radio og TV skriver de:

Professor Vitaly Chernetsky påpeker (som sitert i Ghosh 2014) at det eneste området i medieverdenen der ukrainsk dominerer, er riksdekkende tv-kanaler. I radiokanalene er det russisk som dominerer. Rundt 90 % av publikasjonene i en nyhetsstand er russiskspråklige. I henhold til en artikkel publisert av Jamestown Foundation (Kuzio 2007) er alle de ledende
avisene i Ukraina på russisk.

Om minoritetenes språk i skolen skrives det også noe. Russere har klaget på at antallet skoler med Russisk språk ikke samsvarer med antallet elever. Til dette bemerker Landinfo:

OSSE (OSCE 2014, s. 101) skriver at Ukraina har et godt etablert nettverk av skoler med undervisning på og i minoritetsspråk. Disse minoritetsspråkene inkluderer russisk, rumensk, ungarsk, moldovsk, polsk og krim-tatarsk. Mer enn 2/3 av skolene som har undervisning på minoritetsspråk, er russisk-språklige.
Gjennomføringen av minoritetsspråklig undervisning skaper imidlertid også problemer og utfordringer, ifølge Europarådet (Council of Europe 2013; Council of Europe 2014). Det er lokale variasjoner, der enkelte lokale myndigheter har en tendens til å vegre seg mot å opprette minoritetsspråklige klasser. Representanter for minoritetene melder også om en nedgang i antall minoritetsspråklige skoler og i kvaliteten på undervisningen. OSSE (OSCE 2014, s. 102) henviser til en ad hoc-rapport fra Europarådet datert 1. april 2014 som sier at
språkloven (2012) har redusert incentivene for å lære ukrainsk, særlig i regioner der minoritetsspråket har status som offisielt (regionalt) språk.

Til slutt tar rapporten for seg endringer etter maidan og hvordan den endrede situasjonen påvirker Ukraina i dag. Her skrives det blant annet:

UNHCHR (2014d, s. 28) trekker fram den utstrakte bruken av propaganda i mediene. Mye av informasjonen om konflikten i de østlige områdene har vært lite troverdig, for ikke å si direkte
falsk. Etnisitet og språk er blitt brukt for å skape forskjeller og skiller blant folk. Det har blitt skapt kunstige spenninger blant innbyggerne, særlig i områder som tidligere var kontrollert av
de pro-russiske opprørerne.

Hele rapporten kan leses her

Facebook