«

»

Russisk energi et geopolitisk grep

Slik ser det Finske atomkraftverket ut inni

Russland bruker leveranser av kraft i et geopolitisk spill. I stor stil bygger Russland atomkraftverk i en rekke land. Gigantiske avtaler om bygging av atomkraftverk i India, Kina, Tyrkia, Iran, Ungarn, Bangladesh, Hviterussland og Finland er gjort. Noen er under bygging, andre er avtalene undertegnet. Landene får store og gunstige lån for å bygge disse atomkraftverkene. I avtalene forplikter landene seg til å kjøpe seg til å kjøpe brensel til kraftverkene fra Russland. Viktigst for Russland er i følge Nils Bøhmer i Bellona at Russland sikrer seg kontroll over atomkraftverk i andre land. Dette kan være viktig strategisk. Les Bellonas rapport her

Norge har bistått og vært med å finansiere sikkerheten ved Russiske atomkraftverk. Blant annet på Kola. Et arbeid som startet da Russlands økonomi var svak og Norge følte at å sikre blant annet Kola kraftverket var helt nødvendig. Kraftverket er bygget i 1973 og med en levetid på 30 år skulle de normalt vært satt ut av drift i 2003. Etter at arbeidet med sikring av kraftverket skred fram, forlenget like godt Russland levetiden med 15 år til 2018. I følge Bellona vil levetiden trolig bli ytterligere forlenget. Mye av denne forlengelsen på grunn av Norsk finansiering.

Jeg har skrevet om dette i et par tidligere blogger. Dere kan lese disse bloggene her: Norge sponser Russland og Vi betaler Russisk atomprogram. Russland burde selvsagt prioritert å bygge nye moderne atomkraftverk i Russland framfor å bygge utenlands. Norges bidrag har slik jeg ser det vært med å gjøre det mulig for Russland å bygge disse kraftverkene utenlands, framfor å bygge nytt innenlands.

Det er farlig for enhver selvstendig nasjon å la et land få kontroll over en vesentlig del av energiforsyningen til landet. Dette fikk blant annet Ukraina erfare med avtalen om billig Russisk gass. En avtale Russland brukte som pressmiddel mot Ukraina i startfasen av krigen. Russlands strategi er i følge Bellona dels å tjene penger på andre lands kraftforbruk og dels bruke det i et geopolitisk spill. Ukraina klarte omstillingen fra totalt avhenig av Russisk gass til å være helt uavhengig av denne gassen. Mesteparten av gassen til Ukraina kommer i dag fra Norge.

Siden Ukraina krigen har EU gjentatte ganger sagt at de må gjøre seg mindre avhengig av Russisk gass. En avhengighet som kan brukes som pressmiddel. Gradvis har også EU blitt mindre avhengig av leveranser fra Russland. Derfor kommer Finlands avtale om å bygge dette atomkraftverket ble gjort i desember 2014, altså mens krigen i Ukraina var på sitt mest intense. Spesielt sett i lys av dette er det en høgst underlig avtale.

Russisk forsøk på å kontrollere en rekke land gjennom energiforsyningen synes klar. Det er viktig å ikke gi Putin et redskap i et geopolitisk spill. Ukraina har smertelig fått erfare hva avhengighet av et lands energiforsyning kan ha. Å ikke gjøre seg avhengig av energi fra et land er viktig, også i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Facebook