«

Svindlet på datingside

For noen dager siden fikk jeg en meil. Det var en av leserne på denne bloggen som ville fortelle historien om å bli svindlet på en dating side. Jeg tenkte med det samme at dette ikke var noe for bloggen, men med litt omtanke spør jeg vedkommende om historien. Jeg leste historien og fikk også tilgang til hans brukernavn og passord på dating siden slik at jeg kunne sjekke om opplysningene stemte. Jeg sjekket de aktuelle mailene for det aktuelle tidsrommet og kan dermed slå fast at historien er riktig.

Dama som svindlet var det vanskelig å få kontakt med. Men til slutt lykkes jeg gjennom å få sendt en melding til hennes mor og far fikk kontakt gjennom dem. Nedenfor følger mannens historie og til slutt jentas svar. Navnene her er endret slik at de ikke skal være gjenkjennelige. Også byen til jenta er endret for å gjøre dette lite gjenkjennelig.

Mitt navn er Jens. jeg er 34 år gammel. For et par år siden døde min kone i en ulykke. Etter en tid bestemte jeg meg for å søke etter en ny partner. Jeg ville forsøke dating sider på internett. Et google søk fikk meg til siden Ukraina Dating. Jeg laget en profil og temmelig snart fikk jeg store mengder brev fra damer fra 18 år og oppover. I starten leste jeg alle brevene. Mange var tydeligvis useriøse og jeg skrev ikke tilbake. Men jeg svarte mange den første dagen. Etter hvert kuttet jeg ut en og en og til slutt sto jeg tilbake med en dame. Hun het Anastasya og var fra Lutsk.

19 April 2016

Vi skrev til hverandre daglig og ofte flere brev hver dag. Vi skulle møtes. Den 20 April 2016 skulle vi møtes. Jeg skulle reise til Lutsk. Anastasya jobbet i et firma som solgte produkter av tre. Hun hadde en viktig stilling i dette firmaet. Ofte var hun på forretningsreiser til andre steder i Ukraina, helst til Vest Ukraina. Vi gledet oss begge to til vårt første møte. Jeg skulle reise på formiddagen den 20 April med AirBaltic fra Oslo via Riga til Kyiv. Derfra skulle jeg ta tog til Lutsk.

19 April om morgenen snakket jeg med Anastasya på nettet. Hun nevnte noe om at hun håpet hun slipp å reise på forretningsreise. Jeg tenkte ikke mer over dette. Jeg hadde bedt henne sende meg hennes telefonnummer slik at jeg kunne ringe henne under reisen dersom noe gikk galt. Jeg fikk aldri telefonnummeret av henne, men jeg hadde hennes e-post adresse. Klokken ble 17.00 19 April. Jeg ville legge meg tidlig for jeg skulle tidlig opp neste morgen. Jeg sjekket e-posten. Der hadde Anastasya skrevet. Hun måtte reise på forretningsreise til Lutsk. Hun forsøkte å si det til sjefen, men hun måtte reise. Min tur gikk i vasken. Hotellet jeg hadde bestilt fikk jeg avbestilt, men flyet var for sent. Pengene var tapt.

Kanskje var jeg naiv. Men jeg trodde på henne. Faktisk tror jeg det var rett som hun forklarte. Hun var veldig lei seg. Jeg tilga henne og vi fortsatte å skrive. Vi skulle møtes senere sommeren eller høsten 2016, hun måtte bare avklare med jobben først. Men ting endret seg. Firmaet hennes gikk konkurs i November 2016. Anastasya var uten jobb en tid men fikk etter en stund jobb hos en gullsmed. Denne jobben fortalte hun var mye dårligere betalt. Nå merket jeg at Anastasya skrev sjeldnere. I denne perioden var jeg sykemeldt og kunne derfor ikke reise i vinter. Men vi planla at jeg skulle reise til henne i vår. Hun skulle gi beskjed.

I og med at hun mistet jobben og var uten inntekt sendte jeg henne penger i desember. Jeg sendte henne også penger i Mars og siste gang jeg sendte henne penger var 12 Mai. Pengene ble sendt via Westernunion direkte til Anastasya. Etter at jeg sendte henne penger for siste gang. Skrev vi noen brev. Men så plutselig var profilen hennes slettet. Jeg forsøkte å ta kontakt med henne på e-post, men hun svarte ikke der heller. Hun har en facebokkprofil, men hadde alri lagt meg til som venn og det var begrenset med hvilke info jeg kunne få der. Jeg forsøkte å sende henne personlig melding på facebook, men hun svarte ikke. I midten av Juni innså jeg at hun hadde kuttet meg ut.

Aller siste brev

Jeg tenkte på henne. Om hun bare hadde gitt meg en grunn. Om hun bare hadde skrevet å sagt at det var slutt. Pengene tenkte jeg ikke så mye på da. Men så for noen dager siden så jeg på profilen hennes på facebook igjen. Hun hadde giftet seg og endret etternavn den 27 juni. Da ble jeg forbanna. Ikke for at hun fant en annen, men fordi jeg da forsto at hun svindlet meg. Hun måtte i det minste vist at hun skulle gifte seg da jeg sendte henne penger 12 mai. Temmelig sikkert viste hun det også i Mars. Hun hadde nå gjort alle bilder på facebook usynlig for alle utenom vennene og det samme hadde hun gjort med sin venneliste. Den hun har giftet seg med er tydeligvis fra Ukraina fordi hennes etternavn er typisk Ukrainsk.

Denne historien håper jeg er med på å hindre at andre er like naiv som meg. Advarslene mot aldri å sende penger hadde jeg hørt før. Men min dame trodde jeg var hederlig. Jeg ble svindlet. Jeg sendte henne til sammen 600 dollar. Kanskje ikke så mye, men bittert.

 

eg satt her med en historie fra mannen og adgang til hans innlogging på dating siden. Jeg leste gjennom en del av kommunikasjonen de hadde med hverandre. Det meste er egentlig helt vanlig kommunikasjon. De skriver om dagliglivet, jobben, krigen i Donbas, drømmen om framtiden og kjærlighet. Jeg sitter også med kvitteringer som viser at mannen sente henne til sammen 600 dollar i perioden Desember til Mai. Nå var spørsmålet hvordan jeg kunne få hennes versjon. Det var helt umulig å få tak i henne direkte derfor mått jeg gå via omveier.

Byen hun bor i er en by der jeg tilfeldigvis har en del bekjente. Jeg ba en av disse om hjelp. Jeg spurte om han kunne finne ut noe om Anastasya og familien hennes og hvem hun hadde giftet seg med. Jeg fortalte at jeg håpet å få telefonnummer eller en måte å nå Anastasya på. Et par dager senere fikk jeg gjennomslag. Min kontakt hadde funnet ut hvem moren og faren var. Jeg fikk link til facebook profilen til begge og i tillegg link til morens ok.ru profil. Jeg fikk også navnet på bror til Anastasya. Jeg la inn en melding på facebook til dem der jeg ba om kontakt med datteren. Jeg var svært usikker på om jeg fikk svar. Men så plutselig fikk jeg svar fra far. Han ville vite hvorfor. Jeg forklarte ham at jeg var fra en «norsk avis» og satt på opplysninger om at datteren hadde svindlet en mann på en datingside. Faren mente at dette ikke stemte. Jeg spurte om han viste at datteren skrev til en Norsk mann. Jo, det viste han men i følge ham tok dette slutt for ett år siden. Jeg sendte da over kvitteringene fra Westernunion til faren som viste at datteren hadde mottatt beløp helt inntil sitt eget bryllup. Faren nekter fremdeles og påstår at dette må være feil. Jeg personlig tror faktisk faren er temmelig sjokkert over disse opplysningene. Men jeg var egentlig blitt litt irritert nå. Jeg forteller faren at vi kan publisere det vi har med fult navn eller vi kan anonymisere historien. Det er opp til ham. Mitt håp nå var at han ville innse at hans eget navn kunne bli skadelidende av dette. Til slutt lovet han at Anastasya skulle ta kontakt med meg.

Det gikk en dag så får jeg kontakt med Anastasya over e-post. Hun sier at dette er Anastasya. Jeg forlanger å få bevis for at det er henne og ber henne om å sende meg hennes telefonnummer. Det gjorde hun, hun sendte meg et telefonnummer til Ukraina og jeg ringte henne. Hun kunne så dårlig engelsk at vi ble enig om å fortsette kommunikasjonen på e-post og at jeg ringte henne igjen etterpå. Nå var jeg egentlig kry, følte meg som en blanding av journalist og detektiv. Jeg skal gjengi vår samtale oversatt til Norsk. Oversettelse direkte fra Ukrainsk til Engelsk via google translate må redigeres. Derfor velger jeg å gjøre det slik.

Kan du fortelle om ditt forhold til Jens.

Vi var kjærester og skrev til hverandre i lang tid. Jeg likte ham og han likte meg.

Hvorfor fikk aldri Jens telefonnummeret ditt?
Fordi jeg kan dårlig engelsk og ikke så noen mening i det.

Fortell litt om hvorfor dere ikke kunne møtes i April 2016.
Fordi jeg måtte jobbe. Jeg hadde en jobb som jeg måtte reise mye i og det var umulig å si nei. Jeg fryktet å miste min stilling. Men jeg var oppriktig lei meg da han ikke kunne møte meg.

Når ble det klart at du skulle gifte deg?
Mannen jeg er gift med fridde i Mai.

Fridde han i Mai og dere giftet dere i Juni?
Ja, jeg var gravid.

Men da må du ha hatt et forhold til ham mens du skrev med Jens?
Ja. Vi var sammen siden November.

Men hvorfor fortalte du ikke dette til Jens?
Fordi jeg ikke klarte det, jeg viste han elsket meg.

Men fortalte ikke samvittigheten din at du ikke skulle tatt i mot pengene han sendte deg når du egentlig hadde funnet en annen?
Ja det var vanskelig. Men vi hadde lite penger og derfor tok jeg mot pengene. Jeg fikk et arbeid der jeg tjente mye mindre, det ble et problem for meg.

Vet mannen din om dette?
Han trodde jeg sluttet å skrive til Jens i Desember. Jeg fortalte ham at jeg hadde en venn på en datingside.

Men du tok først vekk profilen etter at du var gravid og mannen din hadde fridd til deg?
Ja.

Hvorfor skrev du ikke et siste brev til Jens for å forklare ham dette?
Jeg ville gjøre det, men fikk ikke ut bokstavene. Jeg viste han ville ta det tungt.

Kan jeg gi Jens ditt telefonnummer og e-post slik at dere kan snakke ut?
Ja, det er OK. Jeg gleder meg ikke, men det er nok best slik.

Etter dette ringte jeg jens og snakket med ham. Jens fikk telefonnummeret og e-post adressen til Anastasya. Hva de snakket om vet jeg ikke, men samtalen var nok like viktig for begge to.

Dette er ikke en historie om hvor farlig dating sider er. Jeg personlig kjenner flere som har funnet sin livsledsager på datingsider. Men vær forsiktig. Denne historien er både tragisk og lærerik. Tragisk fordi Jens ble svindlet og lærerik fordi vi må lære av slike historier.

Facebook