«

»

Ukraina 2025

Ukrainas Europa drøm

Ukrainas Europa drøm

Denne bloggen er i dag ment som en slags spådom om hvordan ting kan gå med Ukraina. Et senario som for meg og de fleste Ukrainere virker urealistisk i dag. Mitt senario er noe jeg inderlig håper ikke vil skje, men det er likefult en stor fare for dette.

Det er en kald Oktober kveld. Året er 2025. Jeg står å ser utover Putin plassen i Kyivs sentrum. Plassen som vinteren 2013-14 het noe ganske annet og var sentrum for et folkelig opprør. Maidan plassen var navnet den gang. Midt på plassen står det nå en statue av den stolte leder Vlademir Putin som ble drept på denne plassen for 3 år siden. Det var i 2022. Putin var her for å markere at Russland og Ukraina endelig var et samlet land igjen. Han ble drept av en gruppe snikskyttere her.

Jeg er i Kyiv for første gang på mange år. Det skal bli godt å se Vera og Dmytryj igjen. De bor ikke i Kyiv, men i Strelkovsgrad. Byen som er oppkalt etter en av «frihetsforkjemperne» under den Ukrainske krigen i 2014-2015. Byen het tidligere Lviv og ligger i vest Ukraina. Jeg venter som sagt på Vera og Dmytryj. De skal treffe meg her ved Putin statuen. Etterpå kjører vi til Lviv ehhh. jeg mente selvsagt Strelkovsgrad hvor jeg skal være noen dager.

Mens jeg står å venter ser jeg stadig noen som går med gule jakker og blå bukser. Siden deg gamle Ukrainske flagget nå er forbudt, så er det en del som går med klær i disse fargene for å markere noe. Å markere er forbudt, klær i forskjellige farger er lov. Derfor denne stille markeringen.

Jeg har vært i Ukraina noen dager allerede. Jeg reiste først til Valentina i øst-Ukraina. Jeg snakket med henne om alt mulig. Jeg fikk også være med henne på en liten rundtur øst i Ukraina. Det som gjorde størst inntrykk på meg var den flotte plassen som var leget til som et minnested over de drepte da et fly fra Malaysia Airlines ble skutt ned sommeren 2014. På minneplaten står det at uskyldige sivile ble drept av amerikansk rakett skutt ut av Ukrainas fascister. Vell, dette er selvsagt ikke den versjonen vi i Norge og vest Europa har av denne forferdelige hendelsen. Men Europa nå er delt i to.

Sentralt i enhver Ukrainsk og sikkert også alle andre byer i Russland er de store og flotte statuene av Putin. Den store landsfader som får selv Lenin til å blekne. Valentina kunne fortelle meg at på skolene var en vesentlig del historie og Putins rolle for fred og sikkerhet i verden var viet stor plass i undervisningen.

Når du leser dette stiller du deg sikkert et par spørsmål. Kanskje er spørsmålene hva gikk galt etter 2015 og hvorfor ble det slik. Vell, jeg skal forsøke å svare.

Høsten og vinteren 2015-16 opplevde vest Europa sin store krise. Det kom flyktninger til denne delen av Europa fra Syria, Afghanistan, Irak og nord Afrika. Flyktningestrømmen var enorm og vest Europa og EU hadde mer enn nok med å håndtere sin egen krise. I Ukraina ble det avholdt lokalvalg høsten 2015 og i de separatist kontrollerte områdene om vinteren. Dette var første ledd i fredsavtalen undertegnet i Minsk tidligere på året. Alt så egentlig ut til å være på vei mot fred.

Men Ukrainas økonomi var nærmest et konkursbo. Hele opprøret som startet på det som den gang het Maidan plassen var et rop om at Ukraina skulle vende seg mot EU, få bukt med korrupsjon og byråkrati. Et samfunn tuftet på noe annet enn restene fra Sovjet Unionens dager. Ukraina trengte hjelp. Noe kom fra EU, pengefonnet og USA. Men dels var tiden ugunstig for Ukraina og dels var kravene som ble stilt urealistiske på for kort tid. Egentlig var det vel slik at vest Europa etter hvert rett og slett måtte ofre Ukraina. Andre oppgaver var så enorme at de tappet resurser. En annen ting var Europas behov for Ukrainsk arbeidskraft. Europa fikk plutselig store mengder flyktninger som de egentlig ikke regnet med. Et Ukraina som ville inn i EU eller i det minste være en del av EUs indre marked som også omfatter fri flyt av arbeidskraft passet liksom ikke inn nå. EU kunne ikke risikere et par millioner Ukrainere som søkte etter arbeid i vest på dette tidspunktet.

Ukraina gjorde en del for å imøtekomme kravene som ble stilt for økonomisk støtte. Blant annet ble det gjort noe i forbindelse med bekjemping av korrupsjon. Ikke nok, korrupsjon var så inngrodd at det ikke lot seg fjerne med et fingerknips. Men det ble bedre, likevel var det ikke nok. Byråkratiet ble også noe bedre. Dette førte til at en del europeiske firma etablerte seg i Ukraina. Men det store problemet var den enorme gjelden til utlandet. Dette måtte det finnes en løsning på.

Sakte men sikkert mistet folket tålmodigheten og troen på et Ukraina i ånden fra Maidan. Nye valg kom i Ukraina, der kandidater viftet med Russiske Rubler. Kandidater som var villig til å spytte inn enorme summer dersom Ukraina igjen vente seg østover. Russland sto klar med penger og hjelp til Ukraina, men kravet denne gang var å forene Ukraina med Russland. En folkeavstemming ble avholdt i 2021. Mange mente utfallet var gitt på forhånd og at valget ikke var demokratisk. Resultatet ser jeg på når jeg ser utover Putin plassen midt i Kyiv.

Der ser jeg dem Vera og Dmytryj. Hun med en blå jakke og gul hatt, Han med gul jakke og blå bukse. Ikke til å ta feil av, flagget som de så stolt bar på denne plassen i Februar 2014 er der ikke mer. Men fargene på klærne er symbolet de fremdeles bærer om et fritt og uavhengig Ukraina. På denne plassen der revolusjonen startet i november 2013, på denne plassen der forrædere ble offentlig henrettet for et par år siden. Lignende henrettelser skjedde også i andre byer. Dels for å få opposisjonen til å tie og dels for å vise regimets makt.

Jeg gir dem en klem begge to. Vi skal spise Borch før vi setter kursen mot vest.

Facebook