«

»

Ukrainas fremtid i Trumps hender

Om få dager får USA sin 45 president. Det har kanskje aldri vært større usikkerhet rundt en ny president enn det er rundt innsettelsen av Donald Trump. For Ukraina er usikkerheten kanskje enda større og på mange måter ligger fremtiden til Ukraina i Trumps hender.

Trump har gjennom valgkampen kommet med en rekke uttalelser som gjør Ukrainere engstelige. Utleser som å anerkjenne Krim som Russisk og hans ros til Putin som en stor leder er grunn nok til bekymring. I neste øyeblikk kan Trump si ting som USA og vest Europa har hevdet de siste årene, at Russland utgjør en trussel og fører en aggressiv politikk.

Spørsmålet alle stiller er selvsagt om hvor Trump egentlig står. Gjennom hele valgkampen og fram til nå har Trump hevdet at sanksjonene mot Russland kan lettes eller fjernes helt. Under valgkampen har han egentlig ikke stilt noe krav til hva som skulle til for å lette på sanksjonene, men nylig kom det fram at han nå kobler sanksjonene til nedrusting av atomvåpen. Det vil si at en avtale om reduksjon av antallet atomvåpen vil føre til reduksjon i sanksjonene som i sin tid ble til som en protest mot Russlands annektering av Krim og Russlands deltakelse i et annet land ved å sende soldater og militært utstyr til Donbas. Trump ser ikke ut til å skjønne vilkårene som ble satt for å lette på disse sanksjonene. Vilkårene var tilbaketrekking av Russiske styrker og militært utstyr, samt overholde Minsk 2 avtalen. Ikke noe av dette har Russland overholdt.

Å endre vilkårene nå er nærmest det samme som å oppheve dem. Å forhandle med Russland om et frys eller nedskjæring av store atom våpen lager vil neppe være spesielt vanskelig. Særlig ikke når premien til Putin er et USA som i praksis vil akseptere Russisk aggresjon mot Ukraina. Hvorfor Trump nå formelt sier at han vil lette på sanksjonene dersom det blir en slik avtale er lett å forstå. Trump vil få stor aksept for dette både i USA og blant den store delen av verdens ledere. Et kappløp med atomvåpen er ingen tjent med. Derfor er det lett å få aksept for å lette på sanksjonene ved en slik avtale.

At Trump egentlig vil fjerne sanksjonene er han desverre ikke alene om. Han finner sine likemenn også i vest Europa. Nylig har vi her hjemme sett sentrale FRP plitikere utale det samme. Jeg er ikke ute etter å fordømme FRP som parti, fordi vi helt sikkert finner slike tanker også i de andre partiene. Men jeg vil advare mot det jeg kaller for populisme. Da vesten reagerte mot Russlands agresjon ved å sette inn økonomiske sanksjoner hadde dette bred støtte i hele det politiske miljøet. Den gang sto Ukraina på dagsorden til aviser og TV verden rundt. Politikere med handlekraft som atpåtil svarte på en okupasjon med å ta i bruk fredelige midler som økonomiske sanksjoner så vi på TV hele tiden. Problemet er bare at Ukraina ble glemt av aviser og TV etter hvert som Russland fant et annet sted å slippe sin militære agresjon, denne gang i Syria. Verdens medier ble opptatt med Syria og Irak, Ukraina ble glemt. Så hvorfor skal politikere forsvare sanksjoner i en glemt konflikt? Sanksjoner som atpåtil også koster oss noe? Det er her jeg kommer med min advarsel mot populistisk politikk. Det er lettere å forsvare slike tiltak når mediene er fulle av nyheter om Ukraina. Jeg blir skremt av politikere som snur kappen etter vinden og lar prinsipper falle fordi det koster oss noe.

Jeg sa innledingsvis at Ukrainas fremtid ligger i Trumps hender. Uten sanksjoner fra USA er Ukraina tapt. Håpet fra Maidan vinteren 2014 blir som en fjern sky. Håpet om en fremtid der Ukraina kunne leve i sammeksistens både med vest europa og Russland kan være smuldret bort. Trump kan legge Ukraina helt og fult i Putins hender nok en gang.

Mitt håp rettes mot kongressen og senatet i USA og til politikere i Norge og resten av Europa. Framtiden til Ukraina står på spill.

Facebook